Blåmandag

Det finnes to forskjellige måter å kommunisere med hverandre på. Mennesker kommuniserer både verbalt eller nonverbalt. Ved å kommunisere på den verbale måten sier vi ting til hverandre, og ved å bruke det nonverbale språket kommuniserer man på den måten man uttrykker seg, altså ved hjelp av kroppsspråket. Den generelle holdningen vår, måten vi står og sitter på, berøring og måten vi beveger oss i andre former på, er med på å forme '

og uttrykke vårt kroppsspråk, samtidig som det forteller oss noe om hvordan vi føler oss.

For en stund tilbake siden startet vi på et nytt kapittel som omhandlet kommunikasjonsformer og kroppsspråk. Ut i fra dette ble klassen delt inn i grupper på to og to, hvor hver gruppe skulle produsere noe som skulle framføres for klassen – noe som skulle omhandle vårt kroppsspråk og måter man kan vise det på. Benedikte og jeg startet med å lage en liten plan over hva vi kunne tenke oss å produsere og da ble vi begge enige om at en fotoserie ville egne seg godt. Resultatet ble altså en fotoserie, også kalt photo story, med bilder som viser forskjellige kroppsspråk/holdninger man uttrykket i forhold til ulike situasjoner vi aller fleste gjennomgår en alminnelig dag. Vi plasserte bildene i riktig rekkefølge, la til bildetekst og en passende melodi, og sluttet det hele med å kalle prosjektet for ”Blåmandag”.

Etter blant annet å ha sett rollespillet til en av de andre gruppene, og ved å ha lest heftene vi har fått tildelt i timene, har jeg tenkt litt over hvilke type kroppsspråk jeg bruker mest i hverdagen. Jeg er flink til å kommunisere både verbalt og nonverbalt, selv om at jeg kanskje ikke er klar over det der og da. Hvis jeg spiser noe jeg ikke liker, rynker jeg trolig på nesa. Hvis jeg derimot diskuterer med noen og er uenig i det motparten sier, bruker jeg gjerne den verbale kommunikasjonen og sier det jeg mener.

Framføring av musikkvideo-analyse.

Da jeg framførte analysen til musikkvideoen jeg hadde valgt, sa jeg i korte trekk det jeg hadde skreve i selve analysen. Jeg måtte korte ned på det, kanskje litt for mye til og med, for i ettertid har jeg sett at det er flere ting jeg burde sagt.

Jeg fortalte om bandet som stod bak låta Viva La Vida, altså Coldplay, også fortalte jeg litt om hvilken sjangre de lager musikk i og slikt. Videre fortalte jeg litt om Chris Martin, vokalisten i bandet, hvor jeg fortsatte med å fortelle om musikkvideoen og virkemidler som har blitt brukt. Jeg trakk inn litt ting innimellom, før jeg avslutta med min egne mening. Framføringa ble i underkant av 10 minutter, men jeg er sikker på at jeg hadde klart minst 10 minutter om jeg bare hadde forholdt meg til det jeg hadde skrevet.

Musikkvideoanalyse: Coldplay - Viva La Vida

Jeg har valgt å analysere musikkvideoen til låten Viva La Vida av det britiske bandet Coldplay, som for det meste kun spiller alternativ rock. Bandet ble dannet i London, England i 1988 og består av vokalist/pianist/gitarist Chris Martin, sologitarist Jonny Buckland, bassist Guy Berryman og trommeslager Will Champion. På verdensbasis har Coldplay solgt over 40 millioner plater, og er kjent for hitlåter som Yellow, The Scientist, Clocks, Speed of Sound, Fix You, og Viva La Vida. Hans fulle navn er Christopher Anthony John Martin, men som artistnavn har han valgt bare å gå under forkortelsen Chris Martin. Han er født 2. mars 1977 i Devon, England, og er som vi alle vet hovedsangeren i bandet.

«Viva La Vida or Death And All His Friends» er albumet sangen Viva La Vida kommer fra – en låt av sjangeren alternativ rock, skrevet av alle medlemmene i bandet. Produsentene som står bak det hele er Coldplay, Brian Eno, Markus Dravs og Rik Simpson. Innspillingsåret er 2007-2008, og utgivelsesåret er 2008.

I sangteksten får vi høre om en mann som forteller at da han selv kunne styre verden, var alt bedre enn det er nå. Han forteller at havet løftet seg da han gav ordre, og at alt han gjorde var rett. ”Jeg vil høre Jerusalems klokker ringe”, er en setning som blir gjentatt flere ganger i hvert vers. Det kommer ikke fram helt tydelig hva det betyr, og selv er jeg også veldig usikker. Kanskje det menes at han vil høre klokkene ringe for på en måte å få bekreftet at det er han som er herren? Jeg tror nok ikke at Chris Martin synger om seg selv, men at han synger om en helt annen person. Det er vanskelig å si om teksten er fakta, for det vet vi ingenting om.

Miljøet i videoen er helt normalt. Dette er ikke en typisk video med en spesiell handling, altså er det den type video vi kaller for ”fragmentvideo”. Kameraene følger artiste

n Chris Martin og bandmedlemmene gjennom hele videoen, også er det en rekke dystre farger i tillegg til en del datagrafikk. Bildene/klippene som blir vist underveis, er verken rå eller for provoserende. Jeg mener de er veldig normale og snille. Musikkvideoen har en litt spesiell effekt –

det er lagt over et slags filter som gjør at det hele ser ut til at det er et maleri. Jeg tror meninga er at man skal se for seg et stort maleri, hvor motivet hele tiden er i bevegelse.

Jeg vil si at klipphastigheten er normal, man rekker å få med seg hva som skjer før det skifter til de følgende klippene. Kameravinklene og zoominga er stort sett normal d

en også. Det filmes veldig mye i normalperspektiv, også er det enkelte ting som hele tiden zoomes inn på. For eksempel tromma vi gjentatte ganger får se. Ellers synes jeg bruken av farger, animasjoner og datagrafikk er helt grei. Det er lite animasjoner i forhold til datagrafikken. Som nevnt lengre opp i analysen, synes jeg at fargene er veldig dystre og mørke i tonene.

Det er ingen tydelig sammenheng mellom sangtekst og handling

, men de står heller på ingen måte i kontrast til hverandre. Jeg vil si at det er musikken og handlingen sammen som står i sentrum, fordi det er de to tingene som står for helheten.

Videoen tar blant annet tak i fantasier som det å kunne være seg selv, et bevegelig objekt på et maleri. Også det at det av og til ser ut som at de står og spiller på skyer.

Jeg klarer ikke å se noe som føles støtende, provoserende eller noe som er utfordrende. Videoen tar for seg noen helt normale ting vil jeg si.
Jeg klarer heller ikke å finne noen som helst form for politisk opprør eller kritikk av grunnleggende normer i samfunnet, i denne videoen. Hadde den hatt litt mer handling er det nok mulig jeg hadde sett annerledes på det, for da hadde det kanskje vært flere ting å ta stilling til.

Selv synes jeg at dette er en gruppe som appellerer til veldig mange mennesker, i og med at musikken deres er ordentlig og ”nøytral”. Alle låtene ligger litt i samme bane, selv om de egentlig er helt forskjellige til tross for at sangene holder samme sjanger omtrent hele veien. Viva La Vida er en fengende låt som alle kan nyte på hver sin måte. Både eldre og yngre liker denne type musikk.

Jeg synes absolutt videoen har de kvalitetene jeg leter etter når jeg ser musikkvideoer som denne. Den er unik, men samtidig veldig ordinær. Nå har jeg sett gjennom videoen tusenvis av ganger, men likevel klarer jeg ikke å peke ut noe eksakt som gir meg det sterkeste inntrykket. Jeg sitter med samme inntrykk hele veien, og da et veldig godt inntrykk. Jeg synes ikke det er noe som utpeker seg spesielt, men om jeg skal legge hånda på noe, så må det være rosen som springes ut helt i starten. Man kan gjøre seg forskjellige meninger om hva rosen skal symbolisere, men jeg tror den symboliserer det virkelige liv – menneskets virkelige liv.

Dette er en svært tidløs video, som tåler gjentatte visninger – til en viss grad. I og med at videoen er veldig ensformig, tror jeg kanskje noen kan gå lei av å se den gang på gang, mens andre som liker denne type video kan klare å se den uten aldri å miste interessen for den. Til sist vil jeg si at Coldplay er et band som lager veldig god og holdbar musikk. Personlig synes jeg sangen Viva La Vida er den beste de har kommet med på lenge, i tillegg til sangen Lost.

Her kan du høre og se musikkvideo til Viva La Vida: